Av: Bjørn Klefstad

En gruppe på 10 studenter fra studieretningen IT-støttet bedriftsutvikling (BABED) ved AITeL HiST deltok i april/juni på en IP i Sundsvall. Kurset handlet om å lage en app for Smarttelefoner som kunne benyttes av turister.

I den første fasen arbeidet de norske studentene i en uke i Trondheim med å skrive en spesifikasjon for en app for turister. App’en skulle vise turister de 10 mest populære turistattraksjonene i Trondheim inklusive bruk av kart og GPS. Spesifikasjonen inneholdt også diverse materiale (tekst, lyd, bilde, video) om turistattraksjonene. Spesifikasjonen ble oversendt til Nederland der en annen studentgruppe (underleverandør) skulle implementere app’en.

I den andre fasen arbeidet de norske studentene i en uke i Trondheim med å programmere en app basert på en spesifikasjon de fikk oversendt fra Spania. Denne app’en skulle inneholde funksjonalitet slik at den kunne fungere som en elektronisk dagbok. Det vil si at du som turist kunne registrere hvor du har gått på et kart og underveis registrere tekst, lyd, bilde, video. Studentene kunne fritt velge utviklingsmiljø og dermed hvilken smarttelefon de ville utvikle app’en for. De norske studentene valgte Windowstelefonen og ordnet selv med sponsing av en slik telefon, da ingen av dem hadde det fra før.

Den tredje fasen av kurset foregikk i Sundsvall over to uker. De fleste dagene startet med forelesninger som dekket tema som universell utforming, utviklingsmiljø for windows telefonen, risikoanalyse, outsourcing, bring your own device etc. På ettermiddagene gikk studentene og faglærerne gjennom de ulike løsningene til de ulike gruppene og diskuterte styrker og svakheter for hver av dem. Her kom det frem mange nyttige kommentarer i forhold å gjennomføre en bedre utviklingsprosess neste gang. Spesielt dette med kommunikasjon mellom oppdragsgiver, leverandøren (spesifikasjonen) og underleverandøren (implementasjonen) hadde vært for dårlig underveis i arbeidet.

Generelt så fikk studentene arbeide i et internasjonalt miljø med å utvikle apps for Smarttelefoner. De fikk også erfaring med prosjektledelse, gruppedynamikk, og erfaring med arbeid i flerkulturelle grupper. Og sist men ikke minst, møtte de og ble kjent med 59 andre studenter fra Norge, Sverige, Tyrkia, Finland, Nederland og Spania.

Innsatsen til de norske studentene var meget god og de representerte AITeL og Norge på en utmerket måte. Det gjaldt både for den faglige innsatsen, den sosiale innsatsen, evne til å arbeide selvstendig og ferdigheter som kreves for å kunne arbeide i et internasjonalt miljø. AITeL har god grunn til å være stolte av innsatsen til sine studenter.

Dette intensive programmet (IP) er delvis finansiert gjennom EU som en del av ERASMUS programmet og er et samarbeid mellom de seks universitetene – Mittuniversitetet, Sverige, Hogeschool van Amsterdam, Nederland, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Norge, Universidad Politécnica de Valencia, Spania, Yeditepe Üniversitesi, Tyrkia, og Metropolia Ammattikorkeakoulu, Finland.

Hørtes dette gøy og lærerikt ut? Har du lyst til å delta på IP? Eller har du kanskje erfaringer fra en IP? Legg gjerne igjen en kommentar!

I dette innlegget intervjuer vi student Jesper Graff som i sin bacheloroppgave har kartlagt hvordan norske ledere bruker sosiale medier.

Hva handler oppgaven din om?

Oppgaven handler om hvordan ledere benytter seg av sosiale medier til å markedsføre seg selv og sin organisasjon.

Har du eksempel på ledere som er spesielt dyktige i sosiale medier?

Det er mange gode ledere som jeg synes uttrykker seg meget godt og faktisk får frem et budskap i sine innlegg. Noen eksempler er:

• Johan H. Andresen – @FerdCEO på Twitter
• Kristin Skogen Lund – @kristinsl på Twitter
• Erik Unaas – @Erik_Unaas på Twitter, også fulgt på Facebook
• Petter A. Stordalen – @petterstordalen på Twitter
• Vibeke Hammer Madsen – @VibekeHM på Twitter
• Ole Robert Reitan – @ole_robert på Twitter, også fulgt på Facebook
• Idar Vollvik – @Vollvik på Twitter

Er det noen forskjell på menn og kvinner?

Det er ingen klare tendenser som skiller mannlige ledere fra kvinnene, men mannlige ledere er i klart flertall.

Har du kommet til noen interessante funn i arbeidet med bacheloroppgaven?

Det har vært en utfordring å forstå eksakt hvordan de tenker når de er aktive på sosiale medier, men jeg har kommet frem til flere interessante funn. Blant annet at det å la den private og profesjonelle rollen flyte sammen til en god blanding gir god effekt. Det samme gjelder det å være en del av de ulike debattene som utspiller seg. I all hovedsak mener jeg at ledere benytter seg av tre metoder/måter for å markedsføre seg selv og sin organisasjon: 1. De informerer, 2. De kommuniserer og 3. De engasjerer

I hvilken type virksomhet finner du ledere som er aktive i sosiale medier Er det noen forskjell på store og små virksomheter, bransje, type virksomhet eller liknende som gjør at ledere er mer aktive?

Man finner vel ledere på sosiale medier fra alle slags organisasjoner, men de som er mest interessante å følge er som regel fra større organisasjoner. I mitt arbeid har jeg som nevnt fulgt Erik Unaas. Han er ordfører i Eidsberg kommune og ganske så langt i fra feks Johan H. Andresen. Fortsatt er det så absolutt verdt å følge han på Facebook da han behersker det på en svært profesjonell og god måte.

Hvor viktig er en leder som er aktiv i sosiale medier for det øvrige sosiale medie-engasjementet hos en virksomhet?

Jeg tror og mener at en organisasjon godt kan være aktiv på sosiale medier selv om ikke lederen sjøl er aktiv. Men hvis en leder kan fronte organisasjonens satsing på sosiale medier tror jeg dette vil ha god effekt

Hvilke sosiale medier brukes typisk av ledere?

Det er i all hovedsak Twitter og Facebook som blir brukt, men det er enkelte som benytter seg av Youtube og LinkedIn.

I hvor stor grad bruker ledere sosiale medier til å kommunisere og føre dialog? Eller er det mest informasjonsspredning og sin egen “markedsføringskanal” som motsvar til media?

Alle lederne jeg har fulgt i mitt arbeid med bacheloroppgaven benytter sosiale medier til å kommunisere og føre dialog med de som følger dem. De bruker også de sosiale plattformene til å markedsføre seg selv og sin organisasjon, samt å kunne “forsvare” seg og sin organisasjon mot media.

Har media (aviser, journalister, TV, etc) noen nytte av ledere som er i sosiale medier?

Jeg tror media i meget stor grad har nytte av ledere som er aktive på sosiale medier. Blant annet hadde Aftenposten et intervju med Johan H. Andresen som utelukkende baserte seg på Tweets han har publisert.

Har arbeidet med bachelor vært lærerikt?

Arbeidet med en slik egendefinert bacheloroppgave har vært meget lærerikt. Selv om det er vanskelig å konkludere helt klart med en såpass åpen problemstilling har det gitt meg en god innsikt i hvordan en lederskikkelse kan benytte seg av sosiale medier.

Hva tenker du å gjøre etter fullført bachelorgrad?

Etter fullført bachelorgrad ser jeg for meg å arbeide med sosiale medier. I hvilken grad eller hvor er noe usikkert enda, men det skal bli spennende å se hva det blir til. Jeg føler at denne bachelorgraden gir meg gode muligheter til å få gode jobber, samt å kunne klatre høyt hvor enn jeg måtte ende opp.

Vi ønsker Jesper lykke til, og takker for delingen av kunnskap og erfaringer fra arbeidet med oppgaven. Har du gjort noe i studiesammenheng som du tror andre kan ha glede av å lese? Ikke nøl med å ta kontakt – vi lærer mye av å få intervju med studenter og det kan virke motiverende og inspirerende på andre lesere.

Av: Hans Jacob Rivertz, førsteamanuensis

Her er et par nøtter du kan tygge på. Har du forslag til løsning? Post forklaringen som en kommentar.

1. Du har en skålvekt (balansevekt) og 9 perler. Du vet at en av perlene er falske og at den er lettere enn de andre. Hva er det minste antall veiinger som trengs for å avgjøre hvilken av perlene som er falske.
2. En liten variasjon av forrige lyder: Du har en skålvekt (balansevekt) og 9 perler. Du vet at en av perlene er falske og at den har en annen vekt enn de andre. Hva er det minste antall veiinger som trengs for å avgjøre hvilken av perlene som er falske.

Hva ble stipendet tildelt for?

Vi fikk prisen fordi vi vil forsøke å kommersialisere resultatene av mange års forsknings- og utviklingsarbeid med et høypresisjons, lavkost og portabelt videobasert målesystem. Dette systemet integrerer sanntids-3D-bevegelsesfangst og sanntidsvisualisering (R3DCV) . Vi baserer oss på bruk av hyllevarekomponenter og skreddersøm. Kjerneteknologien vår er programvaren.

Hvordan har dere utviklet produktet? Kan du si litt om veien fra idé til produkt, og hva dere har lært underveis? Hvordan jobber dere?

Utviklingen av systemet startet allerede på begynnelsen av 1990-tallet som del av en dr. ing. grad ved NTNU. Etter dette har systemet blitt videreutviklet ved SINTEF fram til 2003. På HiST har vi jobbet med systemet fra 1997 og fram til i dag hvor vi fortsatt utvikler det videre og tilpasser det til nye anvendelser.

De siste årene har vi vært en gruppe på fem ansatte ved AITeL som har samarbeidet om systemutviklingen. Vi har i denne perioden blitt svært godt kjent og har funnet fram til våre egne roller og ansvarsområder innenfor dette samarbeidet. Dette er noe vi trives godt med og som gjør at vi kan jobbe på en for oss mest mulige effektiv måte.

Dataingeniørstudenter ved AITeL har hele tiden, gjennom prosjekt- og bacheloroppgaver, vært viktige i utviklingen av systemet. De siste årene har de jobbet spesielt med programvare for visualiseringen av bevegelsene. Vi mener at vi på denne måten har kunnet tilby studentene våre relevant, forskningsbasert undervisning gjennom deltagelse i denne utviklingen.

Noe av det vi har lært i tillegg til det faglige, er at det er viktig å ha tro på det en gjør, beholde fokus og ikke gi seg!

Hva kan produktet brukes til?

Systemet vårt har mange ulike anvendelsesområder.

Et av dem ser vi illustrert her (bildene er ikke hentet fra vårt system), nemlig innen helse og sport, hvor bevegelsen til personen som går på tredemølla fanges opp ved å bestemme nøyaktige 3D-posisjoner på markørene som er plassert på personen og følge de i tid. Markørenes posisjoner overføres så til tilsvarende posisjoner på en avatar eller datadukke i sann tid, slik at personen på tredemølla kan følge og korrigere sin egen bevegelse gjennom bevegelsen til avataren, mens hun beveger seg. Fordi vi har fullstendige digitale 3D-modeller av personene som beveger seg, kan vi f.eks. velge å vise dem fra en mest mulig gunstige posisjon med tanke på å avsløre skadelige bevegelser, eller for å finslipe teknikken til idrettsutøvere. Vi ser her ulike typer avatarer fra den helt enkle strekfiguren til en nesten naturtro utgave av personen som går på tredemølla. Se også denne videoen og og hjemmesiden til Vizlaben ved AITeL.

Hva går stipendet til?

En del av stipendet skal benyttes til å betale for leie av plass ved HiST inkubator. Der ser vi for oss at vi sammen med andre i samme situasjon kan lære mye om hvordan vi skal få kommersialisert ideen vår. Vi vil også benytte en del av pengene til å utvikle en demo-modul og gjennomføre en markeds- og handlingsromsundersøkelse for å klargjøre de kommersielle forholdene rundt produktet vårt, samt til å etablere et nettsted for firmaet vårt.

Har du råd til andre om hvordan en kan lykkes med en gründervirksomhet?

Hvis du har tro på ideen din, må du ikke gi opp. Lær av dine feil og lytt til personer du stoler på. Tenk langsiktig og knytt gode relasjoner og nettverk.

Hva slags bedrifter samarbeider dere med?

Vi samarbeider nå med Statoil, Metronor og SINTEF. Dette gir oss viktige tilbakemeldinger fra ledende industribedrifter og FoU-miljøer.

Hvordan skal produktet selges?

Vi ønsker på litt sikt å satse på helse-, idretts- og/eller animasjonsmarkedet, som vi ser et stort potensial innenfor. Nye kontakter har imidlertid vist at vi kan komme raskere til markedet ved å satse på å selge deler av vår teknologi til bruk i andres produkter. Produktene som vår teknologi blir en del av, vil dermed selges av andre. Gjennom slike salg/lisensavtaler behøver vi ikke bruke tid på salg til sluttbrukere.

Av: Svend Andreas Horgen

Jeg har ikke brukt Spotify så mye, men synes det er en smart tjeneste som jeg bruker innimellom. Jeg registrerer at det har kommet apps til Spotify. En app hjelper brukeren å få mer utbytte av musikken, og en app kan være alt fra sosial til informativ.

Spørsmålet mitt til deg er: Hvilke Spotify-apps vil du anbefale meg å installere? Hvordan bruker du apps-ene og hvordan gir de merverdi til lytteopplevelsen?

Hvilket produkt var det du ble tildelt stipend for?

Prisen var for idéen Corp Wars, som er et Post-apokalyptisk Cyberpunk spill satt i år 2250, som skal utvikles av spillstudioet mitt, Kybernesis. Idéen går ut på at vi lager et rammeverk for et strategispill, der spillerne bygger opp verdenen med de ressurser vi utvikler til dem. Denne verdenen kan vi da gjenbruke i våre fremtidige spill, f.eks. i et action rollespill som vi skal utvikle parallellt med strategispillet, hvor man spiller i førstepersons 3D og utfører oppdrag som genereres av spillerne av strategispillet, i byer og bygninger bygd av disse spillerne.

Hvordan har du utviklet produktet ditt? Kan du si litt om veien fra idé til produkt, og hva du har lært underveis? Hvordan jobber du?

Vi har brukt litt over 4 år på å komme dit vi er idag og har stanget i mange vegger på veien. Denne spesifikke idéen fikk jeg i høsten 2010, men møtte den største veggen på veien like etter. Så hele bedriften ble satt litt på vent til høsten 2011.

Da fikk jeg med meg to studenter fra NTNU som utviklere og jeg bestemte meg for å fokusere mer på forretningen selv. Dette har helt klart gitt avkastning, fordi jeg kunne la utviklerne jobbe med programmeringen mens jeg fokuserte på forretningsplan, søknader og presentasjoner. Dette fokuset på de rette tingene er nok hovedgrunnen til at vi klarte å bli en av de som fikk Gründerstipend også.

Tjener du noe underveis eller går det med mange dugnadstimer?

Jeg jobber 100% hos Statoil ASA ved siden av, så alt som er gjort med Kybernesis er gjort på fritiden, uten lønn. Hele teamet jobber for tiden med prosjektet kun med lovnad om en del av potten når vi begynner å få inn penger.

Hva går stipendet til?

Prispengene vil gå til leie av HIST Inkubatorplass, utstyr til teamet og oppstart av AS. AS i Norge er viktig, fordi det er lettere å få støtte fra de fleste støtteordninger utenfor HIST

Har du råd til andre om hvordan en kan lykkes med en gründervirksomhet?

Hold ut! Ikke gi opp! Selv om man møter vegger på veien, så ikke gi opp så lenge du tror på idéen din, lær heller av motgangen og finn en annen angrepsvinkel.

Lag en god forretningsplan, det er mange på internett som mener noe annet, men i Norge er dette alfa-omega. Det er spesielt mye fokus på forretningsmodellen din, altså hvordan kan du tjene penger på idéen din.

Research! Bli god på det du skal pitche, presentasjonen jeg holdte for juryen var nok det som var avgjørende for at jeg var en av vinnerne av HIST Gründerstipend. Og da mener jeg ikke powerpoint med mye tekst som man leser direkte fra. Presentasjonen bør være bilder og info som bør vises frem visuellt, som f.eks grafer, definisjoner av fremmedord, etc. All tekst bør komme direkte fra deg som holder presentasjonen, altså ikke les fra skjermen. Viser du at du har god kontroll på markedet og idéen din, er det lettere å få folk til å tro på at idéen din er god også.

Vi ser at du har studert en del fag nettbasert gjennom http://itfag.hist.no. Hvorfor studerer du nettbasert? På hvilken måte har det betydning for gründervirksomheten din?

Jeg startet å studere til Bachelor Informatikk i 2008, hovedsaklig for å få en grad innen det jeg allerede kan mye om. Alt jeg kan innen data er selvlært og det ser ikke like bra ut på en CV som en Bachelor grad. Jeg studerer nettbasert fordi jeg har en 100% jobb på dagtid og det var originalt gjennom jobben min hos EDB Business Partner at jeg startet studiet som en del av et kompetansehevingsmål. Studiet har nok ikke hatt så mye innvirkning på Gründervirksomheten min annet en at det har åpnet muligheten for å være med HIST Gründerstipend og få være en del av HIST Inkubatoren.
Det sagt, så må jeg nevne at fagene Økonomisk styring og regnskap og Entreprenørskap har hjulpet meg veldig med å lage en solid forretningsplan.

Er det noen råd du vil gi videre til andre studenter med en gründer i magen?

En kjapp oppsummering for andre Gründere:

• Lag en solid forretningsplan, med en god gjennomtenkt forretningsmodell.
• Research idéen din, spesielt markedet, begrunn hvorfor idéen din vil lykkes.
• Start et AS, det koster kun 30’000 som du kan bruke på idéen likevel og det er ingen revisorplikt lengre. Som en bonus vil alle ta deg mer særiøst etterpå.
• Bruk den hjelpen du kan få, Leiv Eriksson Nyskaping har vært uvurdelige for at jeg har kommet dit jeg er nå.
• Søk på alt du finner av støtteordninger, får du nei, jobb videre med idéen og søk igjen neste søknadsfrist.

Vi gratulerer Ronny og ønsker lykke til videre, og gleder oss til å se det ferdige produktet

Av: Bjørn
Student på TG2012

Vi vant ikke hackerkonkkuransen! Det hadde heldigvis ikke noe med datakommunikasjonskunnskapene å gjøre, men litt surt var det likevel. Vi begynner å kjenne at vi jobber med et snev av søvnunderskudd, men noe har vi likevel fått med oss av de siste dagene.

Overblikk
Starcraft eliten
Internett fra Huawei (200gbit/s)
Candystand

Oppsummeringsinnlegg skal det bli når alt er over og fordøyd, TG er veldig gøy og interessen for høgskole og universitetene som har deltatt har vært høy! På møte med TG ledelsen har vi fått mange gode tips og ideer, og neste års HIST stand skal bli fantastisk bra!

Av: Bjørn
Student på TG2012

Hist har sendt 3 studenter til The Gathering 2012. Vi deltar som observatører, og skal samle
inntrykk, ideer og prate med TG Crew og andre organisasjoner som deltar med stands i år.

Neste år skal skolen selv delta med stand, og informasjonen vi samler skal hjelpe Hist å lage den beste standen på TG 2013.

Siden vi kom til Hamar har vi fått installert oss sammen med crew takket være gode kontakter, og har fullstendig overblikk over alt som skjer i hallen.
Vi har blant annet besøkt stands fra hardware produsenter som Qpad, Gigabyte og Gunnar Optics. Deltatt på konkkuranser, overvært og samlet ideer fra både faglige og underholdningsrelaterte foredrag. Spesielt har vi merket oss stands og foredrag fra andre utdanningsinstitusjoner som UiT, UiO, Noroff og Hiof.
Hovedforetaket til de fleste som besøker TG er likevel gaming og … mer gaming, dette har vi også i stor grad observert.

Lyset slukkes, TG starter.
Bilde fra foredrag om sosiale roboter og AI
Testing av 3D briller hos komplett
De er anonyme

Av: Kim Betti, systemutvikler og tidligere student ved HiST

Det er god skikk å separere presentasjon og forretningslogikk. Dersom en klarer å skille disse klart fra hverandre på en ryddig måte oppnår man en del fordeler som vil gjøre koden enklere å videreutvikle og vedlikeholde.

• Designere som jobber med sidens utseende kan gjøre jobben sin uten å rote i forretningslogikken som ligger bak siden.
• Logikk og presentasjon kan utvikles uavhengig av hverandre så lenge ikke kravene til hva som skal presenteres endres.
• Det blir mye enklere å legge til alternative presentasjonsformer. Det er ofte aktuelt å presentere samme data som HTML, PDF, regneark samt en rekke andre forskjellige formater.

Raskt oppsummert: Datamodellen generert av forretningslogikk bør kunne presenteres på forskjellige måter uten at det krever endringer i logikken som genererer dataen. For eksempel: Kode som er ansvarlig for å hente en liste over kalenderavtaler bør ikke vite noe som helst om avtalene den henter skal presentere en liste med avtaler som HTML, RSS eller iCal!

I dette innlegget skal jeg gå gjennom hvordan en kan med en testdreven tilnærming implementere en templatemotor basert på bufring av utdata med en testdreven tilnærming. For å ikke drukne innlegget i kode har jeg bare plukket ut de mest relevante bitene. Resten av koden ligger på GitHub.

Noen få ord om meg – Jeg er utdannet treårig dataingeniør ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og jobber nå som systemutvikler i Oslo. Det siste semestret på høgskolen var jeg studieveileder i nettfaget “Webprogrammering med PHP”. Selv om jeg til daglig jobber mest med integrasjon og Java-teknologier var det morsomt å kunne bidra med et PHP innlegg til denne bloggen!

Veldig kort om testdrevet utvikling (TDD)

I testdrevet utvikling legger en vekt på å skrive testene først. Dette tvinger en til å tenke på hva en vil oppnå med koden før en begynner med løsningen. Testdrevet utvikling består av to små steg som vi gjentar om og om igjen.

• Det første steget er alltid å skrive en test som feiler. Ved å skrive en slik test har vi bestemt hva koden skal gjøre for oss og hvordan grensesnittet skal se ut. Dette betyr ikke at vi nå har fryst programmeringsgrensesnittet for endringer! Testdrevet utvikling legger opp til at en hele tiden forbedrer grensesnittet etterhvert som vi lærer mer om implementasjonen og problemområdet / domenet vi jobber i. Testene vi allerede har skrevet vil passe på at vi ikke bryter kode som har fungert når vi gjør disse endringene.
• Steg nummer to er å implementere kode som tilfredsstiller testen vi nettopp skrev. Når testen gir oss grønt lys går vi tilbake til punkt nummer en og skriver en ny test som feiler. Se på grønne tester som en tillatelse til å skrive ny kode.

Disse to stegene repeterer vi helt til vi har implementert ønsket funksjonalitet og en pen og vedlikeholdbar implementasjon. Hver gang vi har implementert ny eller refaktorert eksisterende kode passer vi på å kjøre alle testene slik at vi er sikker på at de siste endringene vi gjorde ikke bryter ting som har fungert.

En myte rundt testdrevet utvikling er at det er unødvendig arbeid som reduserer produktiviteten. Dette kunne ikke være lengre fra sannheten! Det tar litt ekstra tid i starten mens man venner seg til denne måten å jobbe på, men jo lengre man praktiserer dette desto større blir utbyttet!

• Det viser seg at kode som er lett å teste veldig ofte er god kode. Den er ofte veldefinert, gjør ikke mer enn den skal og har få avhengigheter. Det blir rett og slett for mye jobb å skrive kode med unødvendige avhengigheter dersom en skriver testen først.
• Testene fungerer som dokumentasjon. Testene viser hvordan klasser skal brukes og hvordan de skal oppføre seg. Problemet med kommentarer i kildekode og på papir er at de ikke oppdateres sammen med koden. Disse har en lei tendens til å bli utdatert og dermed lyge om systemet. Kode kan være misledende, men den lyger ikke! Dette betyr også at testkode ikke er annenrangs kode, testkoden er minst like viktig som produksjonskoden og må vedlikeholdes på samme måte!
• De fanger regresjoner. Dette er en av de største fordelene med enhetstester! I et system med god testdekning kan en trygt gjøre optimaliseringer og legge til ny funksjonalitet uten å være redd for å introdusere feil. Dette er helt uvurderlig i et hvert system av litt størrelse, spesielt for nye utviklere som ikke kjenner systemet!

Det er mye mer til testdrevet utvikling enn hva jeg kan ta for meg i dette innlegget. For alle som holder på med programmering vil jeg på det sterkeste anbefale å lese mer om temaet på nett og i bøker. Bøker og artikler er bra, men det beste en kan gjøre for å lære mer er rett og slett og sette i gang selv!

Templatemotor – Presentasjon av data

Nok introduksjon, la oss begynne med implementeringen av templatemotoren. Som nevn er fokuset i dette innlegget presentasjonsdelen, altså steget der vi tar en datamodell og gjør det om til noe som kan presenteres for en bruker.

Vi begynner med en veldig enkel HTML template som kun består av en HTML tagg og en variabel.

<title><?php echo $title; ?></title>

Nedenfor er et eksempel på en test vi kan skrive. Dette er en relativt stor enhetstest, i praksis skriver en som regel flere og mindre tester, men det blir for omfattende for dette innlegget. Jeg har plukket denne testen fordi den demonstrerer prinsippene godt. Hele testklassen ligger her.

public function testSimpleTemplate() {
    // Oppsett av koden vi vil teste
    $view = new View("data/simple-view.php");
    // Sender data inn
    $view->set("title", "Hello World!");
    // Utfører en handling
    $renderedHtml = $view->render();
    // Verifiserer oppførsel
    $this->assertEquals(
             "<title>Hello World!</title>",
             $renderedHtml);
}

Alle testmetoder i PHPUnit begynner med prefikset test. Resten av metodenavnet bestemmer vi selv og bør si noe om forventet oppførsel som testes.

Testen ovenfor viser strukturen i en typisk enhetstest. Vi starter ofte med å sette opp grunnlagsdata som brukes til å gjøre noe med systemet før vi verifiserer systemets respons til handlingen vi utførte. De fleste testrammeverk gir støtte for dette gjennom forskjellige assert metoder. Den siste linjen i denne testmetoden verifiserer at teksten "Hello World!" har blitt satt inn i title taggen. Dersom denne antakelsen viser seg å ikke stemme vil testrammeverket feile denne testen.

Legg merke til at vi enda ikke har skrevet kode som faktisk gjør det vi ønsker! Men vi har allerede bestemt en del ting. Vi har for eksempel funnet ut hvordan vi vil at programmeringsgrensesnittet skal se ut. Dersom vi er fornøyd med dette grensesnittet i testen, vil vi forhåpentligvis også være fornøyd med det når vi senere skal ta det i bruk i logikken.

Min personlige erfaring er at det å skrive tester først veldig ofte leder meg til et bra grensesnitt. Vær dog oppmerksom på at det ikke nødvendigvis leder direkte til det “beste” grensesnittet! Det beste grensesnittet er noe en bare kan krype nærmere og nærmere gjennom mange rundturer med testing, implementering og refaktorering!

En annen ting det er verdt å legge merke til er at grensesnittet ikke er spesielt knyttet opp mot HTML. Når (om) det blir aktuelt å legge inn støtte for forskjellige formater vil vi kanskje finne ut at API-et vi har nå er for enkelt. Kanskje vil vi gjøre om klassen View til et grensesnitt (interface) med forskjellige implementasjoner som HtmlView og PDFView..? Kanskje finner vi ut at vi trenger å skille datamodellen fra View i en egen klasse..? Med tester på plass kan vi trygt eksperimentere med forskjellige løsninger uten å være redd for å bryte eksisterende kode så lenge en hele tiden jobber i små inkrementelle steg støttet av tester!

Nedenfor er en metode fra klasen View som testen ovenfor tester. Resten av klassen ligger som vanlig på GitHub.

public function render() {
    // Start output buffering
    ob_start();
    // Pakk ut innholdet av arrayet `vars`
    // slik at de blir tilgjengelig som vanlige variable
    extract($this->vars);
    // Importer templaten
    require($this->viewFile);
    // Returner data vi har fanget
    return ob_get_clean();
}

Dette er et veldig mye brukt mønster i PHP rammeverk. Vanligvis vil all ut-data fra PHP script bli sendt i en datastrøm til brukerens HTTP klient (nettleseren) etterhvert som scriptet kjøres. Det output buffering gjør er å fange ut-data i et buffer i minnet istedenfor å sende det rett ut på nettverket.

Dette trikset kjøper oss en del fleksibilitet på bekostning av litt høyere minnebruk. Med dette på plass blir det mye enklere å implementere funksjonalitet som komprimering, mellomlagring / cache og ikke minst testing!

Lenker:

• Full kildekode: https://github.com/kimble/simple-php-template-engine
• Installasjon av PHPUnit: http://www.phpunit.de/manual/current/en/installation.html
• Støtte for PHPUnit i Netbeans: http://netbeans.org/kb/docs/php/phpunit.html

Du som leser dette blogginnlegget er trolig mer enn gjennomsnittlig interessert i data. Passord er en viktig del av sikkerheten, men det er også andre forhold å ta i betraktning. Hvilke sikkerhetsmessige tiltak gjør du i din digitale verden? Hva vil du anbefale andre å gjøre? Hva virker og hva er for paranoid å bruke tid på?

Vil du varsles om fremtidige webinarer, så fyll ut dette skjemaet.

Klikk for å åpne i nytt vindu

Av: Svend Andreas Horgen

Det er tid for nytt webinar Troels Mathisen i Organdonasjon presenterer hva de har gjort på Facebook. Dette skjer fredag 24.februar kl 10-1030++ via verktøyet Adobe Connect. De som har anledning må gjerne delta, både studenter ved HiST og hvem som helst som ønsker det.

Organdonasjon vant prisen for beste Facebook-side i 2011 utdelt i februar 2012 på konferansen Social media days. Vi ser fram til å høre hva de har gjort og å få noen nyttige tips.

I tillegg til studenter som tar faget Sosiale medier (LN203D) kommer studenter fra 2.klasse IT-støttet bedriftsutvikling på HiST til å delta, siden de gjør en øving hvor de trenger Facebook-tipsene som input. Du kan også delta selv om du ikke tar disse to fagene.

Dette blir gøy og lærerikt, vi ses om du vil! Sett av tid i kalenderen dersom du har anledning. Hva må du gjøre for å delta?

• Du kan kjøre Adobe Connect via Flash i nettleseren, men vi anbefaler å heller installere Adobe sin plugin som gir deg en mer “smooth” opplevelse. Kjør denne testen og når du i steg 4 eventuelt får beskjed om at plugin ikke er installert, så installer den: http://na3cps.adobeconnect.com/common/help/en/support/meeting_test.htm
• Gå til webinar-rommet på adressen https://connect.uninett.no/itfag og velg Enter as a guest. Det skjer ingenting før noen minutter før oppstart på datoen for webinaret.

Den observante og trofaste leser merker sikkert at vi denne gangen kjører 30 minutter ++ varighet med en bidragsyter, i stedet for 2 timer og flere bidragsytere som vi har gjort før. Hva tenker du om det? Hva er best?

Av: Stein Meisingseth

AITeL har fått en kjærkommen gave. Fra Entercard (arbeider med kredittkort for Sparebankene) har vi fått overta et brukt SAN. Dette har vært i bruk helt fram til nylig.

Hva er et SAN: Betyr Storage Area Network. Det er snakk om å flytte lagring ut fra servere og inn i egne dedikerte «lagringskasser». Et SAN kan ha størrelse fra noen Gigabyte til flere hundre terrabyte.

Det vi har fått i gave koster nytt ca. 1 – 1,5 millioner kroner! Lagringsplass er vi ikke helt klar over ennå, men vil være mellom 50 og 100 TB. Hva kan vi bruke dette til, da? Et slikt SAN vil gi våre studenter og fjernundervisningsstudenter mye bedre plass for å lagre virtuelle maskiner. Dette brukes i flere av våre fag, både i fag som har virtuelle maskiner som temaområde, men også i fag hvor studenter trenger tilgang til programvare. En student med Mac som trenger Visual Studio, kan for eksempel få tilgang til å programmere i Visual Studio via fjerninnlogging mot en virtuell maskin. Det tar mye plass å opprette slike virtuelle maskiner.

Derfor retter vi en kjempestor takk til EnterCard og Jahn Loen (tidligere student på drift-studiet) for denne flotte og nyttige gaven! Du som student vil merke det i form av enda bedre tilgang til virtuelle maskiner som gjør studieopplevelsen bedre.

Har du erfaring med å jobbe med virtuelle maskiner i praksis?